Balanse mellom arbeid og fritid

Balanse mellom arbeid og fritid

balanse-mellom-arbeid-og-fritid

 

En sentral faktor ved balansen mellom arbeid og fritid er hvor mye tid en person faktisk bruker på jobben. Lange arbeidsdager kan gå på helsen løs, redusere følelsen av kontroll og trygghet og utsette deg for betydelig stress.

I Norge har vi på snittnivå kommet langt i utviklingen med å balansere arbeid og fritid. OECD´s Better Life Index rangerer Norge på femte plass.

Kun 2,8 prosent av den yrkesaktive befolkningen særdeles lange dager (målt som 50 timer eller flere pr uke), i motsetning til OECD-gjennomsnittet på 13%. Heltidsarbeidende har i snitt 65 prosent av dagen, altså 15,6 av døgnets 24 timer til fritid. Her er tid til personlig pleie som måltider og søvn, og fritidsaktiviteter som sosialt samvær med venner og familie, hobbyer og så videre. OECD-gjennomsnittet på 15 timer.

 

Les mer om OECD sin rangering av balansen mellom arbeid og fritid.

 

Fra ”work life balance” til ”work life blend”

Likevel utfordres vi at andre faktorer som gjør et klart skille mellom arbeid og fritid vanskelig. Arbeidstakere utsettes for stadig mer press. Man skal være produktiv, yte mye, forholde seg til kjappe omstillinger og oppdatere seg faglig. Oftere enn før jobber man med kortere engasjement eller prosjekter, som ofte øker følelsen av ustabilitet knyttet til jobb. Med det økte presset tar vi lett med oss jobben hjem.

I tillegg har vi tekniske løsninger som gjør at vi lett blander arbeid og fritid. Gjennom nettbank kan vi lett komme til å betale regninger på jobben. På telefonen har vi tilgang til mailkontoen til alle døgnets tider, helt uavhengig om det er den private kontoen eller den vi har gjennom jobben. Mange velger å svare på telefoner og eposter til alle døgnets tider. Fleksitid gjør at vi tar tid bort fra jobben, leverer barn til tannlege, og returnerer. Bedrifters markedsføring på sosiale medier er også en faktor som gjør skillet mellom arbeid og fritid mindre tydelig.

Samtidig som vi har uklare skillelinjer, ønsker de fleste et aktivt og meningsfullt liv når de ikke jobber. Bevissthet om barns oppvekstsvilkår gjør at foreldre engasjerer seg aktivt i sine barns liv. Venner og nettverk er også viktig, og svært mange er opptatt av å være aktive i naturen, med trening og med meningsfulle hobbyer.

Derfor kjenner mange at døgnet ikke har nok timer. De kjemper mot egne og andres forventninger og føler seg fanget. Reaksjoner kan være å bli sliten, nedfor og utbrent. Noen må tåle et høyt konfliktnivå i hjemmet eller på jobben. Og atter andre unngår tidsklemmen ved å satse ensidig på arbeidet eller på et liv utenfor arbeidet.

 

Hva må til?

Når arbeid og fritid flyter så lett inn i hverandre er viktigere enn noen gang å ha et bevisst og forstående forhold til hvilke faktorer som påkrever din oppmerksomhet, slik at du kan sette sunne grenser.

 

  • Tid er en begrenset gode. Vi må på jobben sette av tid til konkrete oppgaver og verne om den ved å sette grenser mot forespørsler fra kollegaer. Det er også lurt å avtale hjemme når det er greit å la arbeidet avbryte, og når det er helt uakseptabelt.
  • Det er lurt å følge ekspertenes råd om å ikke ta med Laptop eller nettbrett på sengen, og avstå helt fra å lese mail minst to timer før du legger deg. Gjør gjerne en avtale om å ikke la telefon forstyrre for eksempel måltider eller ved stell og legging av barn.
  • Spør deg selv hvordan du kan best være 100 prosent tilstede når du leker med barna, snakker med ektefellen eller arbeider. Å være helt tilstede betyr å skru av andre tanker og impulser slik at du utnytter øyeblikket maksimalt. Å gjøre det du skal ”fult og helt, ikke stykkevis og delt” vil redusere uroen for aldri å strekke til på de ulike arenaene.
  •  Som en mental øvelse er det bra å skape kontraster mellom hverdagens ulike forpliktelser. Hvordan er det annerledes å være på jobb, fremfor å være med familien? Hvordan påvirker det din holdning, ditt tankeinnhold og ditt engasjement? En del av dette er å ta seg god tid til ferie og avkobling, og respektere at den tiden er kvalitativt annerledes enn når du jobber.

 

Hjelp hos psykolog:

Selvledelse krever disiplin og mange opplever likevel at det er vanskelig å sortere sine roller, forventinger og ønsker. Når muligheten til å aktivt ta ansvar for egen posisjon når forpliktelser og forventninger myldrer, kan det være nyttig å se på underliggende psykologiske årsaker.

 

Vansker med å hevde sin mening:

Mange blir usikre på å si sin mening og skape tydelighet rundt egen person. En følelse av at ”nå tar jeg meg til rette” kan streife i en samtale om grensesetting med sjefen, eller ektefellen. De lar seg lett overkjøre, kan tvile på egen rett til å si ifra, og ruger lenge på kritikk uten å spørre seg om den er berettiget. Å opparbeide sunn selvhevdelse er en viktig prosess man kan jobbe med i terapi.

 

Opplevelse av å bli krenket:

Noen har vansker med å ta de avklarende dialogene fordi de lett kjenner seg krenket og blir defensive. Her skapes fort konflikt, og de viktige samtalene oppleves å være til hinder. Her blir ting fort vanskelig. Når konflikter trappes opp beveger man seg fort vekk fra det egentlige temaet og blir mer opptatt av å finne feil hos hverandre. Årsaker som leder til at man fort kjenner seg krenket kan ligge i personlighet, men også i generell stressbelastning.

 

Uklar selvfølelse og vansker med å ta plass i relasjon:

Personer med uklar selvfølelse strever med å få tak i egne følelser, behov og grenser. En slik opplevelse kan ha røtter i tidligere samspill med nære omsorgspersoner. De har lært å være oppmerksomme eller hjelpsomme i møte med andre og samtidig viet mindre fokus til seg selv. Hva vil jeg egentlig? Hva er godt for meg? Hva er problematisk for meg? I terapi forstå mange at det å ha fokus på seg selv ikke utelukker å ha empati og forståelse for andres behov. Snarere tvert imot ser vi at personer som i terapi utvikler klar selvfølelse får bedre relasjoner både på jobb og fritid.

 

Personlig verdiavklaring:

Våre valg løper ut fra et sett indre verdier, men vi har ikke alltid et bevisst forhold til dem. Et hvert ja innebærer et nei til noe annet, og hvert nei åpner muligheter på andre kanter. Har man ikke gjort avklaringer i forhold til seg selv, sier man på et vis fra seg ansvaret og muligheter til å ta kontroll. Er det manglende samsvar mellom verdier og livsstil, er dette en faktor som lett bidrar til stress. Lever du derimot i samsvar med dine verdier og det som er viktig for deg vil du kjenne at du er mer tilfreds i arbeid og fritid. Verdiavklaringer er også et sentralt element i terapi.

 

Stressterskler:

Vi er alle utsatt for stress. Mens stress er sunt i håndterbare mengder har det negative effekter på relasjon, dialog og selvledelse når det går over håndterbar terskel. Noen har holdninger eller tankesett som gjør at stresset vedlikeholdes eller i verste fall forverrer seg. I slike tilfeller vil positiv stressmestring hjelpe personen å lettere sette sunne grenser mellom arbeid og fritid og ta de konstruktive dialogene i hjemmet.

 

Livskriser og psykiske lidelser:

Generelt vil enhver krise redusere kapasitet til å ta kontroll over hverdagen. Flere opplever at psykiske lidelser rammer dem i løpet av arbeidslivet. Det å oppdage og ta tidlig tak i det hindrer at belastninger forplanter seg og preger arbeidsliv og familieliv.

 

Ta kontakt dersom du har spørsmål om hvordan vi kan hjelpe deg.