Du kjenner det sikkert igjen: Kroppsspråk og stemmeleie avslører intensjonene dine i en samtale, og et litt for lystig toneleie i en alvorlig situasjon kan fort bli veldig pinlig.
Og om ikke nyansene i toneleiet er ille nok: Du er i en situasjon hvor det er naturlig at du er stille og alvorlig, men så begynner det å boble inne i brystet. Du ler!
Hvorfor får du denne upassende reaksjonen?
Du har sikkert opplevd det, kanskje særlig da du var yngre. En person forteller sin tragiske historie. Eller du er i din bestemors begravelse. Du må ikke begynne å le – og så er det nettopp det du gjør.
Det er fortvilende. Det er ustoppelig. Jo mer du prøver å stoppe, desto mer ler du. Den upassende latteren har imidlertid sin helt naturlige forklaring, på samme måte som latteren hos den som blir kilt, men hater det, kan forklares naturlig.
Forsvar
Å le kan på mange måter beskrives som å erstatte en følelse med en annen. Latteren blir et slags forsvar, en beskyttelsesmekanisme.
For eksempel er det ikke uvanlig å le når noe er pinlig eller skamfullt.
Latteren har nemlig en dempende effekt på den vonde følelsen på samme måte som det er lett å bli sint når man egentlig er lei seg, ifølge psykolog Steinar Ulvestad ved Helplink Psykologsenter i Oslo.
Hvorfor skjer dette så lett i begravelser, og typiske, alvorlige situasjoner?
Les artikkel her:
http://www.klikk.no/helse/velvare/kroppogsinn/article920121.ece