Stress og stressmestring

Stress og stressmestring:

Stress kan påvirke konsentrasjon og utholdenhet

Stress kan påvirke konsentrasjon og utholdenhet

Stress er faktisk en normal del av livet. Ofte har det en nyttig funksjon ved at du motiveres til å yte på toppen av ditt potensial. Stress kan medvirke til at du får akkurat den jobben du har drømt om, at du klarer å fullføre den siste milen av Birkebeineren eller at du oppnår personlige mål som du lenge har drømt om.

Men det er viktig at du håndterer stresset å en god måte slik at det ikke tar innersvingen på deg. Skjer det, kan du utsettes for reaksjoner som er forstyrrende, både i jobbsammenheng, i ditt familieliv og for din helse. Mange opplever at stress ligger bak krangler med venner og familie eller anspente relasjoner på jobb. Og mange opplever klare fysiske og følelsesmessige symptomer som følger av det.

Hovedårsaken til sykefravær i Oslo og landet, skyldes stressrelaterte lidelser med symptom som søvnmangel, irritabilitet, konsentrasjonsvansker og muskulær smerte. Mer om symptomer lengre nede på siden.

 

Årsaker til stress:

Arbeidsbelastninger:

 

Det er forskjellig hvilke situasjoner og hendelser som utløser stress i oss. Undersøkelser viser at forhold ved jobben er en av hovedårsakene. I en undersøkelse utført av Arbeidstilsynet mener hele 60 prosent av de spurte at omorganisering og usikkerhet knyttet til jobb er hovedårsak til arbeidsrelatert stress. Lange arbeidsdager og stor arbeidsbelastning oppleves som andre store stressfaktorer.

Mer konkret kan årsaker til arbeidsutløst stress inkludere:

  • Generell utilfredshet med jobben
  • Tunge arbeidsbelastninger eller for mye ansvar
  • Lange dager og mange overtidstimer
  • Slett lederskap som resulterer i uklare forventninger til din rolle og ditt engasjement, eller at du har lite eller ingen innflytelse i beslutningsprosesser som omfatter din arbeidssituasjon.
  • Arbeid under farlige forhold
  • Usikkerhet om dine muligheter for fremtidig trygghet i jobben og muligheter for avansement
  • Diskriminering eller trakassering på jobb, spesielt når ledelse og kollegaer ikke opptrer støttende.
  • Å måtte gi taler foran kolleger uten tilstrekkelig støtte eller opplæring

 

Livsbelastninger og endringer:

Stress trigges også av faktorer som ikke har med arbeid å gjøre. Som mennesker er vi stadig utsatt for forandring og hendelser som vi ikke hadde sett komme vår vei. Jevnlig mestrer vi mye stress uten å tenke videre på det. Summerer vi opp alle vanskeligheter vi har møtt og taklet på en vellykket måte, er de ofte mer omfattende i sum enn de vanskelighetene som har setter seg og stadig påkaller vår oppmerksomhet. Noen omstendigheter er kjent for å skape større stressreaksjoner:

  • Død av en nær person
  • Skilsmisse
  • Tap av jobb
  • Økning i økonomiske forpliktelser
  • Bli gift
  • Flytte til et nytt hjem
  • Kronisk sykdom eller skade (på deg selv eller andre som står deg nær)
  • Emosjonelle problemer
  • Omsorgsrolle for en eldre eller syk medlem av familien
  • Traumatiske hendelser, for eksempel naturkatastrofer, tyveri, voldtekt eller vold mot deg eller en nær person

 

Enhver livsendring kan utløse stress. Selv tilsynelatende positive endringer, som å gifte seg, kan utløse stress bare på grunn av at de innebærer en endring og nødvendigheten for å omstille seg innvendig. Undersøkelser som kobler stress til sykdom viser at positive endringer, som å få barn, bli gravid, å gifte seg, ja selv ta en ferietur, er forbundet med stress.

 

Psykologiske faktorer:

Stress kan også starte og vedlikeholdes av psykologiske faktorer, snarere enn å være trigget fra eksterne faktorer. Psykologiske faktorer avgjør hvilke utslag og omfang stress får hos den enkelte. Noen lar det meste prelle av fordi de har konstruktive tankemåter. De ser arbeidsstress og livets uungåelige belastninger som mindre hindringer de lett kommer over. Andre kan derimot oppleve at de bokstavelig talt bekymrer seg syk.

Man kan bli stresset over hvordan vi tenker om ting. La oss se på følgende faktorer:

Frykt og usikkerhet:

De siste 15 årene har vi med stadig mer regelmessighet måtte høre om terrorangrep og global oppvarming. Slike nyheter kan utsette oss for stress, især fordi du ikke har noen direkte kontroll over disse hendelsene. Når frykt allerede er aktivert i oss har følelsen en tendens til noen ganger å lime oss fast til triggeren. Vi blir sittende fast foran slike nyheter, og tenker mye på dem.

Det kan derfor være viktig å regulere hvordan man forholder seg til slike nyheter, hvor mye tid man bruker på dem og hvordan man bruker sin tid til å tenke på dem. Mens det ikke er et mål å benekte slike nyheter (de er jo en høyst relevant del av hva som skjer i vårt samfunn), er det viktig å finne konstruktive måter å forholde seg til de på.

Frykt kan også gjelde lokale faktorer som du har mer direkte kontakt med. Det kan gjelde deadlines på jobb eller frykt for å ikke klare personlige budsjetter. Igjen blir det viktig å respondere på frykten konstruktivt istedenfor å la seg rive med av tanker som sentrerer seg om innbilte utfall. Er det konkrete bevis for at du trenger være redd? Viss ja, hvilke konstruktive tiltak kan du iverksette?

 

Holdninger og oppfatninger:

Vår måte å betrakte hendelser kan avgjøre om de skaper stress eller ikke. La oss si at kofferten blir stjålet på flyplassen. En reaksjon ville være å tenke at ”vel, nå erstatter forsikringsselskapet det tapte og jeg får sjansen til å fornye litt av garderoben”. Denne reaksjonen bidrar til å roe nivået av stress som allerede er der.

Men en annen reaksjon kunne være ”nå får jeg aldri kofferten tilbake, og hva skjer viss jeg blir ranet for andre ting?” Denne reaksjonen vektlegger tapet av kofferten og skaper et fokus som påminner en om skuffelsen. I tillegg legger den til grunn innbilte forventinger om at dette kommer til å skje igjen, som også vil øke nivået av stress.

Holdninger og oppfatninger gjør seg også gjeldende på jobb: Man ser at personer som mener de gjør en god jobb opplever langt mindre stress i møte med en større endring eller et nytt prosjekt enn de som nærer tvil på egen kompetanse.

 

Urealistiske forventninger og krav til egen prestasjon:

Personer som stadig krever urealistisk mye av seg selv utsetter seg selv for stadig stress.

 

Hvordan påvirker stress din helse?

Stressresponsen:

Når vi kjenner på stress skjer det samtidig en innvendig fysisk reaksjon. Adrenalin og stresshormoner frigjøres for å mobilisere til aktiv takling eller aktiv flukt fra det kroppen har registrert som en fare. Dette er omtalt som ”fight-or-flight” responsen. Fysiologiske kan vi da registrere raskere hjerterytme, raskere og kortere pust, anspente muskler og svette.

Dette sunt stress. Responsen er kortvarig og den vekker oss slik at vi kan mestre situasjonen optimalt. Kroppen gjenoppretter vanligvis full balanse kort tid etter den utløsende mekanismen synes å være under kontroll.

 

Stress i avgrensede perioder:

Stress kan opptre i avgrensede tidsrom med en tydelig start og en tydelig slutt, som før en viktig deadline eller midlertidig periode med overarbeid. Da vil vi kjenne negative effekter som kan utarte seg slik:

  • Hodepine
  • Tretthet
  • Søvnproblemer
  • Konsentrasjonsvansker
  • Urolig mage
  • Irritabilitet

Etter slike perioder er det vanlig å komme tilbake til normal fungering, hvor kroppen finner balanse, du blir uthvilt igjen og kjenner at livskvaliteten er god.

 

Kronisk stress:

Kronisk stress er når responsen blir hengende ved. Det konstante påtrykket av stresshormoner vil da føre til slitasje på kroppen og lede til helseproblemer. Immunforsvaret svekkes, vi blir mer utsatt for sykdom. Over tid vil kronisk stress bidra til at kroppen eldes raskere.

Stress som oppleves over tid, når perioden ikke avgrenses med en tydelig start og slutt, og de fysiske reaksjonen ikke avtar, kan lede til en rekke mer alvorlige helsemessige forhold, inkludert:

 

  • Depresjon
  • Høyt blodtrykk
  • Unormal hjerterytme (arytmi)
  • Åreforkalkning (aterosklerose)
  • Hjertesykdom
  • Hjerteinfarkt
  • Halsbrann, magesår, irritabel tarm syndrom
  • Mageproblemer – kramper, forstoppelse og diaré
  • Vektøkning eller tap
  • Endringer i sexlyst
  • Fertilitetsproblemer
  • Oppblussing av astma eller leddgikt
  • Hudproblemer som akne, eksem og psoriasis

 

Mestring av stress:

Det er en sterk sammenheng mellom gode tiltak som stressmestringsteknikker og terapi og reduksjon av stress og påfølgende helseplager. Studier viser gode utfall på personlig velvære, opplevelse av meningsfullhet, fysisk helse og livslengde.

Det viktig å kjenne hvilke tiltak man kan sette inn mot eget stress og ta ansvar for å iverksette dem umiddelbart. Vi kan hjelpe deg å lokalisere kildene til ditt stress, kartlegge hvordan disse henger sammen med utfall du ikke ønsker inn i livet ditt og lære deg metoder for å regulere stress.

Etter en god prosess med oss vil du også være langt mer bevisst de valg du tar og hvordan de påvirker ditt humør og velvære.

 

 

Referanser:

http://www.arbeidstilsynet.no/nyhet.html?tid=249563