Panikklidelse (Panikkangst)
Panikklidelse tilhører kategorien angstlidelser. Panikkanfall er ofte tilbakevendende, med avtagende hyppighet. Dette er fordi graden av ubehag er så stort at man som regel blir årvåken på fysiologiske tegn til nye anfall og derfor fremkaller dem selv.
Betydelige atferdsendringer på grunn av vedvarende bekymringer for konsekvensene ved å få et nytt anfall kan vare i opp til en måned, noen ganger lengre.
Symptomer:
Vanlige symptomer på et anfall kan være høy puls, svetting, svimmelhet, åndenød, skjelving og hyperventilering, en følelse av å kveles, lammelser, brystsmerter, kvalme, nummenhet eller prikking, frysninger eller hetetokter, svimmelhet, gråt og noen følelse av endret virkelighet. Ofte oppleves en ukontrollerbar frykt for å miste kontrollen, bli gal, eller å dø.
Varigheten er vanligvis fra et par minutter til et kvarter, men i noen tilfeller kan den vare lengre, eventuelt inntil medikamentell behandling iverksettes. Anfallene kan også komme og gå over en periode på flere timer. Intensiteten og spesifikke symptomer på panikk kan variere over denne tiden.
Årsaker:
Det er ingen enkelt årsak til panikklidelse, men at det går igjen i familier tyder på at arv spiller en betydelig rolle i å bestemme hvem som opplever det. Det er vanlig at en hendelse utløser anfallene. Belastende hendelser, overganger i livet, eller overdrevne tanker om normale kroppslige reaksjoner kan være utløser.
Ofte blir de første anfallene utløst av fysisk sykdom, høy stressbelastning, eller bestemte typer medisiner. Også tidligere traumer kan gjør sårbarheten for å reagere med panikk større. Personer med post traumatisk stress lidelse (PTSD) har for eksempel høyere forekomst av panikklidelse enn den generelle befolkningen.
Også mestreingsstrategier kan påvirke sårbarheten for å få et panikkanfall. Personer som har lett for å ta på seg overdrevent mye ansvar kan utvikle en tendens til å få panikkanfall.
En betydelig andel pasienter som kommer i kontakt med psykisk helsevern på grunn av angstlidelser som panikklidelse og sosial fobi, har utviklet disse tilstandene som følge av misbruk av alkohol eller beroligende medikamenter. De fleste sentralstimulerende stoffer (koffein, nikotin, kokain, amfetamin) kan forverre tilstanden, siden de direkte øker symptomer som lett forveksles med panikk, for eksempel høy puls. Flere studier har også funnet at røyking øker risikoen for panikkanfall og panikklidelse hos unge mennesker.
På grunn av de intense symptomene som følger med panikklidelse kan det bli mistatt for å være en livstruende fysisk sykdom, som for eksempel hjerteinfarkt. Mennesker oppsøker ofte sykehuset eller legevakten når de har panikkanfall. Omfattende medisinske tester kan utføres for å utelukke andre forhold.
Behandling:
Panikklidelse er en potensielt invalidiserende lidelse, men tilstanden kan kontrolleres og bli godt behandlet. En felles komponent i behandlingen av panikklidelse er å lære seg fysiologisk bevissthet slik at en kan skille genuine signaler på frykt og angst fra generelle fysiologiske endringer. Ofte ser man at en generell bevisstgjøring av eget følelsesliv er avgjørende for å redusere «støyen» som skaper av uklare følelser og kanaliseres til angst. Mange opplever store forandringer i personlig fungering, ikke bare en utfasing av panikklidelse.