Sosial angst -og angstlidelse:
Personer som har sosial angstlidelse, også kalt sosial fobi, opplever en moderat ubehagelig til intens frykt i sosiale situasjoner. Lidelsen gjør at en ikke får utfolde seg med sine potensial i dagliglivet og den skaper som oftest vansker relatert til jobb og privatliv. Noen opplever frykten i spesifikke, isolerte situasjoner, mens andre opplever det generelt. Fryktede aktiviteter kan omfatte nesten alle typer sosial interaksjon, spesielt i små grupper, stevnemøter, fester og snakke med fremmede.
Sterkt fokus på den sosiale fremtreden og andres meninger:
Generalisert sosial angstlidelse innebærer vanligvis en vedvarende og intens frykt for å bli bedømt av andre, og av å være flau eller ydmyket på grunn av ens egne handlinger. Det overstiger normal «sjenerthet» ved at det fører til overdreven sosial unngåelse og betydelig sosial eller yrkesmessig svekkelse. De rammede er veldig opptatt av hvordan de vil fremstå for andre. De kan være altfor selvbevisste, og har ofte høye krav til egne prestasjoner. Den lidende forsøker å skape et dannet inntrykk på andre, men tror at han eller hun ikke er i stand til å gjøre dette.
Kognitive faktorer:
Det er helt konkrete tankemønstre som følger sosial angstlidelse.
Det er veldig vanlig at en forut for sosiale situasjoner går gjennom hva som kan gå galt og planlegge hvordan man skal håndtere hvert tilfelle. På denne måten setter man seg selv omtrent i en felle ved å «gi liv til» alle negative eventualiteter. I motsetning til hva man håper, intensiverer dette angsten og skaper ingen kontroll.
Personer med sosial fobi har en tendens til å tolke nøytrale eller tvetydige samtaler på en negativ måte. De viser en mindre fleksibel kognitiv holdning og en slagside mot det som blir personlig negativt.
Flere studier tyder på at sosialt engstelige personer har en tendens til å huske og vektlegge mer negative minner enn mindre engstelige individer. Denne måten å se omverden på gjør den sosiale situasjonen desto mer ubehagelig mens den pågår og etter hendelsen kan de ha en oppfatning av at de har prestert utilfredsstillende. Følgelig vil de se grundig etter noe som muligens kan ha vært unormalt eller pinlig. Disse tankene slutter ikke kort tid etter en hendelse, men kan vokse i omfang over flere uker eller enda lengre tid.
Symptomer:
Fysiologiske effekter tilsvarende dem man ser ved andre angstlidelser. Stilt overfor en ubehagelig situasjon kan barn med sosial angst fremvise raserianfall, gråt, klamring til foreldrene, og å stenge seg selv ute av situasjonen. Hos voksne kan det være tårer, overdreven svette, kvalme eller magesmerter, skjelving og hjertebank. Rødming er vanlig hos personer som lider av sosial fobi. Disse synlige symptomene forsterker ytterligere angst i nærvær av andre.
Behandling:
Personer med sosial angst trenger å bli bevisst sine negative kognitive mekanismer. De trenger innse hvor fremmedgjørende denne tankemåten er for en selv, da alt handler om alle andre, og den lille oppmerksomhet som rettes mot eget selv er tvilende eller kritisk.
Ofte består en vellykket behandling av en større bevisstgjøring av eget følelsesliv.