Hva utløser sorgreaksjoner?
Separasjon, både fysisk og psykisk er en av de vanligste årsakene sorg. Å miste en venn til døden, eller måtte skille lag på grunn av konflikter betyr å miste en relasjon du har investert i. Psykologiske tap kan også være i form av manglende evne til å kommunisere med andre, uttrykke ekte følelser, eller få sympati, noe som ofte plager de som må krysse landegrenser og finne et nytt sted å bo og leve. Sorg utløses også av skuffelser, spesielt som følge av knuste håp, og feiling i å oppnå et viktig mål.
Den indre opplevelse av sorg kan kjennes i hele kroppen. Kroppen kjennes tung. Man kjenner ofte et press eller noen ganger som en reel fysisk smerte i hjerte og bryst. Pusten går saktere. Sorgfølelsen kan for noen skape mye engstelse om at noe er galt, og man forsøker da å flykte fra den. Da er det viktig å vite og minne seg om at kroppens reaksjon er normal.
Det er viktig å ikke være alene i sorg. Sosiale bånd er viktig støtte, og de blir faktisk styrket under sørgeprosesser. Selv om det er død, eller et annet vondt tap som forener, er det likevel en følelse av at dype og kjærlige bånd som styrkes.
Sorg er normalt og viktig. Det er tøft, men det er en vei som leder til forsoning og mulighet til fullstendig gjenopptagelse av eget liv. Har man godt nettverk og en god familie bør man bruke disse relasjonene til å snakke om tapet.
Dersom dette er vanskelig kan det være lurt å oppsøke hjelp med sorgfasen.
Faser av sorg:
En sorgprosess kjennetegnes av ulike faser. Disse oppleves tidvis veldig tydelig og andre ganger mindre tydelig. De kan også gli inn i hverandre. I klassisk litteratur omtales benektelse som første fase. Da motstår man å ta innover seg det tapet man er konfrontert med. Man avviser den smertefulle nyheten. Denne er oftest kortvarig, men kjennes forvirrende og opprivende.
Protest er en ny fase, og kjennetegnes av sinne mot det faktum som har skjedd. Mens tapet erkjennes rent logisk, står man følelsesmessig i sterk opposisjon til å akseptere det.
Man opplever ofte å komme i en spørrende og utfordrende posisjon til virkeligheten og tenker tanker som ”viss han ikke hadde…” eller ”jeg vil gi fra meg alt jeg eier for å få henne tilbake”. Dette kalles forhandlingsfase, og representerer den smertefull overgivelse av et tapt bånd man gjerne vil holde fast på.
Det depressive stadiet gjennomgås når man gradvis tar innover seg, dypt følelsesmessig at tapet er en realitet. Dette stadiet baner vei for aksept. Man har her endelig klart å si farvel med hele seg og kan orientere seg videre i livet.
Komplisert sorg:
Følelsen av sorg en varm og trøstende komponent når den ikke er for intens. Det er et paradoks som mange er kjent med. Når sorgen deles i trygge relasjoner, styrker den oss. Vi blir lettet av å gråte og av å la våre følelser få rom i trygge omgivelser.
Men viss relasjoner til de nære er vaklende, eller relasjonen til den som har gått bort var komplisert, preget av konflikt og sinne, kan sorgprosessen bli forstyrret og ved at andre følelser som skyld og ”forbudt” sinne står i veien. Da stopper prosessen opp og vi klarer ikke slippe vedkommende fra oss.
Stopper sørgeprosessen opp, vil ofte psykiske symptomer dukke opp. Man kan bli forstyrret i å være tilstede i eget liv på en optimal måte, oppleve kroppslige symptomer på angst eller bli deprimert. Ofte plages man av stor skyldfølelse eller selvbebreidelser. Disse plagene er ofte lammende.
Opplever man kompliserte sorgreaksjoner bør man søke hjelp hos psykolog. I disse samtalene vil man få utforske og snakke igjennom de vanskelige forholdene som var personen som har gått bort, slik at man kan bane vei for en skikkelig sørgeprosess.
Opplever du å være i denne situasjonen er du hjertelig velkommen til å ta kontakt.