Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD):

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en angstlidelse som kan utvikle seg etter eksponering for en traumatiske hendelse. Symptomene kan debutere umiddelbart eller utvikles flere måneder etter den traumatiserende hendelsen.

Årsaker:

For at påkjenninger for en traumatisk effekt må den oppfattes som svært ubehagelig og overveldende, eventuelt innebære en mulig trussel om fare for liv eller alvorlig skade. Når slike påkjenninger ikke har funnet sted, utelukkes posttraumatisk stresslidelse som diagnose. I tillegg må man ha hatt en viss fysisk nærhet hendelsen, og hendelsen må ha noe varighet. Det er derfor vanligere med psykisk traume etter f.eks. tortur enn ved en fallulykke. Påkjenninger som forårsakes av mennesker er en klart større kilde til å skape et psykologisk traume.

Traumer kan være fysiske eller psykiske. Ofte er traumene som utløser posttraumatisk stresslidelse en kombinasjon av begge deler. Det er også dokumentasjon for å være vitne til hendelser kan utløse lidelsen på lik linje med å oppleve dem direkte selv. Mulige traumer er fysiske, følelsesmessige eller seksuelle overgrep i barndommen eller i voksen alder. Å oppleve eller bevitne en hendelse som oppfattes som livstruende kan også utløse posttraumatisk stresslidelse. Eksempler på dette kan være fysiske overgrep, voksne opplevelser av seksuelle overfall, ulykker, sykdommer, medisinske komplikasjoner, krig eller katastrofer.

Fysiologisk respons:

Et traume skaper en overaktiv adrenalinrespons, noe som skaper fysiologiske endringer i hjernen. Cellene som overstimuleres blir da sensitiverte og vil lett reagere på samme måte senere. Dette forklarer den vonde opplevelsen av at det hele skjer igjen, slik som er karakteristisk for posttraumatisk stresslidelse. Disse mønstrene kan vedvare lenge etter hendelsestidspunktet dersom man ikke får behandling, og slik gjøre en person hypersensitiv til framtidige situasjoner.

Samspill mellom traume og iboende sårbarhetsnivå:

Diatese-stress modellen hevder at symptomer oppstår når en iboende sårbarhet aktiveres som følge av nåtidige belastende hendelser. En iboende sårbarhet kan være genetisk, et samspill mellom gener og læring, eller komme av læring alene. Traumer som inntreffer tidlige i livet eller når vi har redusert mulighet til å hanskes effektivt med dem, kan skape sårbarheter for posttraumatisk stresslidelse. Tvillingstudier har vist at mottakelighet for lidelsen har en arvelig komponent.

Utbredelse:

Trusselen oppleves som overveldende i forhold evnen til å håndtere situasjonen. Det er stor variasjon på tersklene ulike personer har for å mestre påkjenninger. De fleste mennesker, opp til 9/10, opplever traumer i løpet av livet, mens bare 1/10 uvikler posttraumatisk stresslidelse.

Formelle diagnostiske kriterier (både DSM-IV og ICD-10) krever at symptomene varer mer enn en måned og at de forårsaker betydelig svekkelse i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder. PTSD er sjeldnere enn det man vanligvis ser som akutte stressreaksjoner. Mens akutte stressreaksjoner går over fortere, er har posttraumatisk stresslidelse lengre varighet.

Symptomene:

Posttraumatisk stresslidelse kjennetegnes av tilbakevendende minner om det opprinnelige traumet gjennom «flashbacks» når man er våken, eller mareritt når man sover. Unngåelsesatferd er vanlig og innsnevrer personens muligheter for utfoldelse. Man unngår da gjerne spesielle tanker og følelser, handlinger, steder eller mennesker som kan minne  om den traumatiske hendelsen og sette i gang øke av angsten. Unngåelsen er også i stor grad en selvdrevet prosess som demonstreres ved at personer ofte har redusert evne til å huske store deler av traumet. Fysiologiske symptomer som for angst generelt er tilstedeværende. Man opplever gjerne økt spenning i kroppen og det sees for eksempel gjennom irritabilitet og sinnereaksjoner, skvettenhet, sterk årvåkenhet og problemer med å falle i søvn.

Ofte har personer med posttraumatisk stresslidelse redusert eller manglende kapasitet evne til å føle visse følelser når de kommer til behandling. De opplever å være mer «flat» og livløs enn før. Det er vanlig at man har forventninger om at ens egen fremtid vil være begrenset.

Behandling:

Lidelsen lar seg behandle med psykoterapeutiske teknikker. Arbeidet innebærer en gradvis konfrontasjon med hendelsen og følelsene den har medført. Slik får personen gradvis kontroll over det som var for overveldende i hendelsens øyeblikk og bygger kapasitet til å tolerere de følelsesmessige reaksjonene.

 

Støttesentre og organisasjoner:

Det er flere støttesentre og organisasjoner for mennesker som har opplevd spesifikke typer vold, overgrep eller traumatiske hendelser.

Det er i tillegg utgitt flere selvhjelpsbøker som gir god informasjon om traumeplager og teknikker som kan hjelpe deg med å håndtere dine reaksjoner.