Spørsmål & Svar

Åtte punkter som hjelper deg forstå mer om psykologisk behandling:

 

sporsmal-og-svar-om-psykologbehandling

Hva er en psykolog?

I Norge utdannes psykologer gjennom seks år i et lukket embetsstudium. Her trenes personen i vitenskapelig metode, lærer de rådende teoriene om atferd og psykologiske prosesser, og veiledes i arbeidet med å behandle psykiske lidelser.

Som psykolog er man forpliktet til å operere under retningslinjene som er satt av det statlige autorisasjonskontoret for helsepersonell (www.sak.no). På den måten er yrket gitt et beskyttet tittel som er knyttet til et offentlig definert nivå av faglig ekspertise. Dette gjelder for alle psykologer, både de som jobber privat og offentlig.

Mange psykologer søker videre skolering for å spesialisere seg i behandlingsteknikker. Ved psykologtilbud har vi fokusert spesielt på ISTDP (Intensive Short Term Dynamic Therapy), men ivaretar en eklektisk tilnærming til problemforståelse og intervensjoner. Vi gjør kontinuerlig faglig oppdatering gjennom konferanser og fagfellesskap.

 

Hva kan en psykolog hjelpe med?

En psykolog kan hjelpe til med en rekke ulike plager. De vanligste plagene vi jobber med er

Les mer under siden «privatkunde».

 

Hvor utbredt er psykiske lidelser?

Undersøkelser viser at en stor andel av befolkningen opplever plager av klinisk natur, og som man kan få profesjonell hjelp for. Disse kan være permanent tilstede, eller opptre i perioder forbundet med stress. For eksempel viser en undersøkelse av Cramer og Kringlen at 10% av alle menn og 24% av alle kvinner i Oslo har hatt en alvorlig depresjon i løpet av livet. Depresjon har også høyere forekomst i Oslo enn i distrikter.  Globale undersøkelser viser at hver fjerde til femte person i befolkningen opplever en angstlidelse i løpet av livet, mens mer enn 10% til enhver tid har en slik lidelse.

 

Hvordan foregår en behandling?

Selv om man omtaler lidelser som spesifikke (f.eks. angstlidelse eller depresjon) er de aldri helt like slik de fremstår fra pasient til pasient. Årsakene, konsekvensene, den indre opplevelsen og håndteringen av plagene gjør at psykiske lidelser fremstår ulikt og er like varierte som personene som har dem.

En viktig strategi for oss er derfor individuell tilnærming. Vi tilpasser våres metoder til pasientens nåværende problemsituasjon, grad av belastning og pasientens egne ressurser, slik at vi kan bygge kapasiteten fra nivået ved terapiens start til det som er normalnivået av populasjonen.

En uvurderlig viktig side av behandlingen er relasjonen mellom klient og terapeut. Som mennesker er vi veldig forskjellige og vi skal respekteres for den stil og de preferanser vi har. Skal effektivt arbeid finne sted er det viktig at relasjonen preges av ubetinget respekt og anerkjennelse fra terapeutens side slik at samtaleklimaet kjennetegnes av ikke-dømmende frihet.

Avhengig av klientens utfordringer formes prosess og resultat. Det kan være stor forskjell på å jobbe med mønstre man har kjempet med over tid, og akutte kriser som skyldes årsaker som ikke ligger i psyken så mye som situasjonen. Sistnevnte får støtte til å mobilisere sunne ressurser i en svært utfordrende situasjon. De får hjelp ved teknikker til å regulere ubehag slik at de konstruktivt kan møte og løse sine problemer. Men personen med indre mønstre har kanskje hatt plager inni seg så lenge at det terapeutiske arbeidet oppleves som en reell endring av personlig fungering. Noen sier de har forandret seg, og møter livet med et nytt sett forventninger.

I Psykologtilbud mener vi terapi er langt mer utbytterikt enn bare å løse et problem og komme seg videre. En vellykket terapi er alltid god vekstprosess som fortsetter å gi frukter etter avslutning. God måloppnåelse er ikke bare fravær av plagsomme symptomer, men en skjerping av relasjonen til seg selv og opplevelsen av iboende ressurser, ønsker, vyer og framtidsutsikter.

 

Hva er årsakene til psykiske lidelser?

Bare å bevege seg gjennom livets naturlige gang er i seg selv grobunn for utfordringer. Sinnsroen man opplever ved å være i et forutsigbart miljø kan blir til stress når plutselige eller store forandringer skjer. Da er det avgjørende å ha tilstrekkelig støtte fra venner og familie. Men mange har ikke hatt det og opplever det belastende. Eksempler på potensielt stressende endringer er når man går inn i nye roller, som fra å studere til å bli yrkesaktiv, fra å være alene til å bli et par, fra å være arbeidstaker til å pensjonere seg osv.

Psykiske lidelser kan oppstå som følge av påkjenninger og traumer. Utløsende årsaker kan være tap av nære personer, mobbing, vold, ulykker og vedvarende dårlig oppvekstsvilkår. Påkjenningens virkninger kan være endringer i opplevelse av indre trygghet og selvfølelse, samt sosial og profesjonell utfoldelse.

Livsbelastninger har ofte en start og en slutt, da vi ofte finner løsninger og beveger oss videre. Men noen setter spor ved at vi endrer måten vi tenker, føler eller handler. Ubevisste leveregler kan snike seg inn som respons på det vi har opplevd. Eller det å forby seg selv å ha enkelte følelser kan være en annen reaksjon. Dette kan medføre det at vi mister noe av seg selv på veien.

Mange har gjort så mange småendringer og tilpasninger at man ikke lenger lever helt ut fra sitt genuine selv. Dette danner grobunn for en rekke plager som vi gir behandling for.

 

Er psykologhjelp riktig for meg?

Årsakene til at personer oppsøker psykolog varierer. Som beskrevet ovenfor er det stor variasjon av plager som bringer personer i behandling.

Finnes noen regler for hvor ille du skal ha det før du tar kontakt med psykolog? Nei, dette er din avgjørelse. Ofte har personer som henvender seg kjent en stund på plagene og føler hverdagen er krevende. De opplever som regel stor lettelse med å komme i gang med arbeidet.

Noen, gjerne et mindretall, er flinke til å tenke forebyggende og velger å oppsøke råd og utviklende samtaler før ting har vokst på seg. Dette viser seg ofte å være lurt da problemer er lettere snus i dette stadiet. Ved psykologtilbud ser vi en stadig voksende trend som sier det er greit å gå til psykolog og langt fra så skambelagt som før. Terskelen for å ta kontakt synes å bli lavere ettersom tiden går.

Hos oss er regelen at du ikke skal nøle med å ta kontakt uansett hva du sliter med eller hvordan du ser på det. Vi ønsker også å hjelpe deg med å avklare ditt behov dersom det trengs samarbeid med annet helsepersonell.

 

Hva om jeg har forhold som vanskeliggjør vanlig oppmøte?

Når vi vurderer at den faglige kvaliteten kan opprettholdes er vi helt villig til å være kreative i måten vi tilrettelegger tjenesten. Det understrekes at slike tilbud vurderes alltid individuelt. Her er noen eksempler på løsninger vi har gjennomført:

-Tilsynsfunksjon for personer i ettersoningsprogram når dette har vert en betingelse fra kriminalomsorgen.

-Samarbeid med Akan og legekontor for klienter med rusproblem, hvor det ville være spesielt karrierehammende å forlate arbeid for å legges inn på døgnbehandling.

-Utvidede timer for utenbys klienter.

-Konsultasjoner over Skype.

-Oppsøking av klient på arbeidssted eller hjem.

 

Hjelper det å gå til psykolog?

Det er mye dokumentasjon på at psykologbehandling hjelper. 80% av de som oppsøker behandling opplever bedring i motsetning til dem som ikke gjør det. Terapi utvikler deg som person og gjør deg mer solid i møte med vanskeligheter i fremtiden. Terapi er like effektivt som en rekke psykofarmaka. I tillegg er den fri for bivirkninger og tilbakefallsraten er langt mindre etter endt behandling.

Når klienten har mulighet til å få så mye terapi som han/hun selv ønsker har de ikke flere symptomer enn den jevne befolkningen ved terapiens avslutning. De er i ”normalnivået”. I tillegg er det dokumentert at terapeutiske effekter ofte fortsetter etter behandling, ved at pasienten har lært seg sunne måter å observere og støtte seg selv, hvilket fortsetter å avle mer innsikt og selvforståelse.

Du kan lese noen omtaler her.

 

 

Referanser:

Tallene oppgitt på depresjon og angst er hentet fra Folkehelseinstituttet (se referanse: http://www.fhi.no/tema/depresjon/fakta-om-depresjon

http://www.fhi.no/tema/angstlidelser

Referanser til undersøkelser om terapieffekter er hovedsakelig hentet fra Bruce Wampold & Zac E. Imel. Se kortfattet presentasjon her:

http://societyforpsychotherapy.org/what-do-we-know-about-psychotherapy-and-what-is-there-left-to-debate/