«Gled deg over mangt, gjør nået rikt og langt», heter det i sitatet. I dette blogginnlegget skal vi se hvordan dette sitatet har mye for seg.
Folk flest er enige om at vi har det best når vi er glad, og at vedvarende følelse av glede gjør det lett å kalle oss lykkelige. Når vi tenker etter, ser vi at svært mange av våre handlinger er rettet direkte mot å skape og opprettholde glede. Dette være seg hvilke personer vi velger å bruke tid med, hvilke aktiviteter vi fyller kalenderen med, hvilken utdanning vi fant best egnet, og hvilke karrieremål som vi anser som viktige. Listen kan bli lang. Siden søken etter glede preger så stor del av våre handlinger, la oss ta en titt under panseret og se hva denne følelsen består av.
Først tar vi en kikk på hvordan glede oppleves innenfra. Jeg skal så ta for meg hvilke effekter glede har på tankeliv, mestring, kroppslig utfoldelse og helse. Og avslutningsvis tar jeg for meg ulike former for glede og veiene inn i den.
Hva er glede?
Mange tror glede er noe vi merker i hodet. Det er fordi vi som regel fokuserer på tankene om hva som skaper glede. Men glede er først og fremst et kroppslig fenomen.
Folk lokaliserer glede først og fremst i brystet. Intensiteten varierer fra en opplevelse av tilfredshet til brennende glede. Vanlige ord folk bruker for å beskrive glede når de lytter til kroppen er at man kjenner seg romslig, varm, klar, lett, lys og gjerne litt boblende på innsiden. Folk beskriver kroppens tilstand som en energi som kommer opp i brystet og iler sakte utover i armer, ben og hode. Det er som om hjertet utvider seg. Øyemuskulaturen kjennes avslappet og det vi ser på syntes behagelig. Kroppens bevegelser kjennes lette og behagelige. Sinn og kropp er klar for å slappe eller leke, og psykisk og fysisk stress er fraværende.
Du som nettopp leste avsnittet over kjente kanskje noen av disse tingene skje i kroppen eller fikk spontant tanker gode minner? For glede har en direkte påvirkning til hvordan vår tankeverden organiseres.
Hvordan påvirker glede tankelivet?
I en tilstand av glede lyser tankene fort opp. Tankene søker spontant et fokus med det som oppleves som gode og engasjerende ting. Og skulle man møte hindringer finnes ingen bedre utgangspunkt for aktiv mestring enn å være glad. Da frigjøres de kompetansene vi har.
Vi forstyrres langt mindre av negative følelser og vi spretter fort tilbake til det gode utgangspunktet etter en negativ følelse har besøkt oss.
Optimisme er et tankesett relatert til glede. Optimister gir seg selv ros for positive hendelser og tilskriver dem til varige trekk i deres personlighet. Gode hendelser tas som et tegn på at enda flere gode hendelser står for tur og venter. Når kroppen beveges av glede og hodet er opptatt med denne tankegangen, skapes en indre følelse av styrke og kompetanse. Man kjenner selvtillit, mot og blir motivert til sosialt samarbeid. Personer med disse egenskapene sees som tålmodig, tolerante og sjenerøse. Og de har en aksepterende holdning til seg selv og andre.
Sansene kjennes også påvirket: lyder, syn og lukt og berøring virker mer behagelige når vi er glad enn når vi er i vanskelige følelser. Bare tenk på støynivået i en barnehage; når du allerede er glad kan du som regel nyte barna når de leker og skråler, men når du er trøtt eller i en negativ emosjonell tilstand, kan du bli overveldet og irritabel.
Glede gir helsemessige gevinster. En flaggskipstudie, kjent som nonnestudien, tok for seg rangeringer av opplevd glede hos nonnene i et kloster og målte dette mot livslengde. Man fant at mye glede var assosiert med lengre livslengde. Årsakene er mange, og ikke alle kjente enda. Noen er kognitive og fører til bedre og mer sosialt tilpasningsdyktige handlinger, slik beskrevet ovenfor. Men vi vet at vanskelige følelser og stress fører til høyt blodtrykk, utskilling av skadelige stresshormoner, demping av immunologiske funksjoner, og flere betennelser.
Hvilke kilder til glede snakkes om?
Helt generelt kan vi si at alle ting som reduserer stress eller ubehagelige følelser er kilder til en fredfull, glad tilstand. Godt å vite, men la oss være mer spesifikke.
Eksterne kilder til glede:
Selvfølgelig er nytelser som god mat eller et varmt bad kilder til glede. Disse er eksterne kilder som kun får en kortvarig effekt og må erstattes med en ny. Penger er en annen av disse eksterne kildene, og det er gjort mer forskning på pengers innvirkning på glede. Undersøkelser viser at tilgang til penger skaper glede inntil et minimum av nødvendigheter, og litte grann ekstra, er oppnådd. Men når disse behovene er møtt gir økte inntekter langt svakere, og ofte ingen effekt på vår opplevelse av glede.
Martin Seligman, grunnlegger og talsmann for Positiv Psykologi (se videoklippet «Three kinds of happiness«), sier at glede stammer mindre fra eksterne faktorer enn hva vi ofte tror.
Farer ved de eksterne kildene:
Men det finnes noen ulemper ved de rent eksterne kildene til glede. Siden glede er så viktig for oss, kan vi danne en avhengighet mot eksterne kilder, dersom vi ikke har et godt grunnlag for glede inni oss. Dette sees i deprimerte som ikke klarer å ta hodetelefonene ut og legge fra seg musikken av frykt for å møte seg selv i stillhet. For ikke snakke om tv-spillene, tv-seriene, Smart telefonen eller databrettet. De må stadig tilføre et stimuli til glede. Og dette sees i de rusavhengige som er hekta den kjemiske tilførselen av glede.
Interne/psykologiske kilder til glede:
La oss derfor se på de robuste faktorene til glede: Vi er som på vårt lykkeligste når vi engasjert i utfordrende, men engasjerende aktiviteter. Vi kjenner oss da skjerpet i kropp og hode, og når vi legger det fra oss belønnes vi med glede. Å tilhøre noe større enn oss selv, et samfunn, en gruppe, en hensikt eller et livskall får oss til å kjenne mening med livet. Og mening kjennes i kroppen nettopp som tilstedeværelsen av de kroppslige signalene av tilfredshet og glede som er beskrevet i begynnelse av denne artikkelen. Nettopp derfor flokker vi oss i ulike grupper; idrettslag, foreninger, partier og kirke for å nevne noen. Dedikasjon til egen utvikling en viktig faktor. Selvaktualisering, altså det å bli skikkelig god på en eller noen ting, er også en av de sentrale faktorene til glede.
Aktivitetene i avsnittet over engasjerer og involverer vårt indre, kropp og hode, på en helt annen måte en eksterne kilder som bare stimulerer dem. Det er derfor disse sistnevnte faktorene til glede er så langt mer robuste kilder.
Sosiale bånd og tillitsfulle forhold er en kilde til glede som har en helt spesiell særstilling. Bånd og relasjoner har omfattende betydning vår egen, helt private selvfølelse. Det er gjennom relasjoner vi programmerer kroppens indre følelsesliv og det er fra relasjoner vi tar med oss egenskaper til å angripe og kritisere oss selv, eller til å støtte og heie oss selv frem. Og disse læringsprosessene starter fra de første dagene i vårt liv og fortsetter hele veien ut. I stor utstrekning er det her grunnlaget for hvordan vi bruker også andre kilder til glede står og faller; om vi velger de faktorene som er utviklende for oss, eller om vi velger de som fanger oss i passiv avhengighet.
Ønsker du kontakt med en psykolog? Trykk her.
Ønsker du lese om andres erfaringer med vårt psykologtilbud? Trykk her.