Depresjon:

Å kjenne seg deprimert er plagsomt. Som psykisk lidelse er den en relativt kontinuerlig indre tilstand du tar med deg og kan kjenne det vanskelig å ta fri fra. Depresjon tar fra deg den naturlige livsgleden og energien som brukte å være der. Du får mindre lyst på å utfolde deg, humøret preges av tristhet eller pessimisme, og tankene kretser på en plagsom måte rundt ting du nå finner negativt ting ved deg selv, din situasjon eller din fremtid.

I stedet oppleves følelser som tristhet, håpløshet, verdiløshet, skyld eller tomhet. Du kjenner mindre interesse og energi ved ting som du vanligvis liker. Dette kan gjelde arbeidet ditt, å gå ut og nyte det sosiale liv eller bruke tid med familie og venner. Mange merker også problemer med å spise og sove. Man kommer ut av den vanlige rytmen og det blir enten for mye eller for lite. Også hukommelsen og konsentrasjonen svekkes noe, og det som vanligvis er lett kjennes nå som en kraftanstrengelse. Plages du av depresjon vil du ofte være mer irritabel eller føle deg rastløs.

Mens selvfølelsen er dyster ved depresjon, er også selvtillit som regel redusert. Personer som plages av depresjon er ikke på sitt offensive, de opplever ikke å være parat til å handle spontant på muligheter i dagliglivet.

 

 

 

Utbredelse:

Depresjon er en utbredt lidelse og på ingen måte unikt. Ingen er direkte immune og kan rammes dersom betingelsene ligger til rette for det. En undersøkelse av Cramer og Kringlen (2001) viste at 10% av alle menn og 24% av alle kvinner i Oslo har hatt en alvorlig depresjon i løpet av livet, hvilket er den tyngste formen.

 

Årsaker:

Det finnes ingen ensidig mekanisme som utløser depresjon. Samlet kan depresjon sees som en slags slitasjeeffekt ved at kropp og sinn sier fra om at noe er galt og en ikke orker å fortsette på samme måte som før. En kursjustering trengs. Det kan hjelpe å se depresjon som et varsel om at positive endringer må skje og at en sunnere livsstil står i vente i etterkant av disse.

Som regel er de utløsende faktorene sammensatte, og jo flere negative faktorer som belaster deg, jo større er sjansen for en depressiv reaksjon. Det handler mange ganger om usikkerhet i forhold til viktige relasjoner hvor en kan ha følt på tap, avvisning eller å tape ansikt. Det kan handle om en usikker livssituasjon, gjerne i forbindelse med finansiell trygghet, viktige veivalg i karriere eller sosial ensomhet. Overarbeid, dårlig tidsstyring eller manglende grensesetting er ikke uvanlig. Ofte har i overkant mange forpliktelser eller forventninger hopet seg opp og frarøver personen en sunn balanse mellom yting og hvile i hverdagen.

Av psykologiske faktorer ser man ofte at en person har måtte løse følelsesmessige konflikter på måter som skaper risiko for å utvikle depresjon. Det kan være i form av å utvikle nedbrytende oppfattelser om seg selv og omverden, eller oppfattelser som setter begrensninger på hva som er lov å si og gjøre i nære relasjoner. Ofte handler dette om konstant distansering til følelser som representerer en viktig del av en selv.

 

Symptomer:

Her er en sjekkliste hvor du kan se om du eller noen du kjenner kan være rammet av depresjon:

• Følelse av å være vedvarende trist, engstelig, eller tom innvendig
• Følelser av håpløshet, pessimisme
• Skyldfølelse, verdiløshet, hjelpeløshet
• Tap av interesse eller glede i hobbyer og aktiviteter, inkludert sex
• Nedsatt energi, tretthet, man føler seg «bremset»
• Konsentrasjonsvansker, vansker med å huske ting, eller vansker med å ta avgjørelser
• Søvnløshet og/eller tidlig oppvåkning om morgenen
• Man har lite appetitt og får vekttap eller spiser for mye og legger på seg
• Tanker om døden eller tanker om selvmord; ved alvorligere tilfeller selvmordsforsøk
• Rastløshet, irritabilitet
• Vedvarende fysiske symptomer som ikke responderer på behandling, som for eksempel hodepine, fordøyelsessykdommer og kroniske smerter

Ikke alle som er deprimerte opplevelser hvert symptom. Noen har mange symptomer, andre har færre. Alvorlighetsgrad av symptomer varierer med enkeltpersoner og over tid. For at  depresjon skal stilles som diagnose må du ha opplevd symptomene hver dag i minimum to uker.

 

Typer av depresjon:

Alvorlig depresjon preges av en symptomkombinasjon som forstyrrer sterkt evnen til å arbeide, studere, sove, spise og finne behag i komfortable aktiviteter. Man blir simpelthen satt ut, og makter ikke de vanlige rutinene som følger i hverdagen. En alvorlig episode kan noen ganger et engangstilfelle, men statistisk øker sjansen for å få en slik episode igjen dersom man allerede har hatt en før.

Mens tanker om døden og selvmord er vanlig ved depresjon generelt og ikke trenger bety reell fare, er selvmordsfaren høyere ved alvorlige episoder. Når depresjon foreligger i alvorlig grad er personen noen ganger plaget av psykotiske forestillinger. Diagnostisk skilles det på alvorlig depresjon med og uten psykotiske symptomer. Avhengig av symptomsammensetning og lidelsestrykk kan innleggelse kan være riktig valg av behandling.

I privatpraksis behandler vi i hovedsak milde og moderate former for depresjon. Disse er langt vanligere, og har ikke samme inngripen på hverdagen. Man har bedre forutsetninger for å opprettholde jobb, studier og fritidsaktiviteter, men sykemeldinger i perioder er vanlig. Man kjenner det er tungt og som å gå med bremsen på. Selvtillit, frimodighet og kreativitet er borte. Tre av fire personer som lider av depresjon opplever periodisk eller vedvarende angst.

Vi behandler også dystymi, en mindre alvorlig form for depresjon hvor symptomer har vart i minimum to år. Lidelsen trenger ikke forulempe dagliglivets oppgaver, men skaper vedvarende dårlig humør og lavt stemningsleie. Siden plagen er relativt mild er den ikke samme gjenstand for oppmerksomhet i personen som en depressiv reaksjon (mild, moderat, alvorlig) gjør. Personer med dystymi diskuterer i mindre grad symptomene med lege, og tenker gjerne det lave humøret er en del av deres personlighet. Ofte har også personen en kronisk fysisk sykdom eller en annen psykisk lidelse som angst eller rusmiddelmisbruk i tillegg.

 

Arv og miljø:

Alvorlig depresjon ansees å være mer arvelig betinget enn moderate og milde former, som settes i sammenheng med påkjenninger og stress over tid.

Nyere forskning har rettet oppmerksomhet mot gener som koder for signalstoffet serotonin. Noen gener har lange alleler, andre kortere. De finner at kortere varianter av dette genet representerer en særlig sårbarhet for utvikling av depresjon under stressende livshendelser. Personer med den korte varianten viser større hjerneaktivering under stress, hvilket antyder at hjernen strever. I tillegg viser studier at forbindelsen mellom områder som oppfatter følelser og områder som regulerer følelser er noe svakere hos personer med den korte varianten.

Les mer

 

Diagnose og behandling:

Din psykolog vil vurdere nøye hvilken form for depresjon du har, og tilrettelegge behandlingen deretter. Ved alvorlig depresjon er behandling som regel sammensatt, og medisinering kan være ideelt ved siden av samtaleterapi. Det er viktig at personen som plages med alvorlig depresjon er i en trygg og ivaretakende ramme hvor pårørende er klar over sykdommen og kan støtte og trygge personen. I noen tilfeller anbefales innleggelse, og vi vil da kunne gi et tilbud i etterkant av dette.

Milde og moderate former for depresjon behandles godt med kognitiv atferdsterapi og psykodynamiske tilnærminger, og byr på muligheter til å modnes og bli sterkere som person.

 

Behandling av depresjon:

I dag behandles depresjon ofte med antidepressiva. Disse medisinene er en kostnadseffektiv og hurtigvirkende kur og brukes i stort omfang i norsk helsevesen. De gjør deg ikke klokere eller sterkere, men kan by på viktig lindring i utsatte tider av livet. I noen tilfeller er kombinasjon mellom antidepressiva og psykologisk behandling ideelt.

Det man ikke får ut av antidepressiva er den modnende effekten som kommer av terapi. Å være deprimert eller disponert for depresjon, innebærer å ha en sårbarhet for å ”skritte tilbake” når livets betingelser blir tøffe. Istedenfor å skjerpe alle sanser, trekker man seg inn i seg selv. I noen psykologisk terminologi omtales depresjon derfor som en regressiv operasjon.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Psykologbehandling byr på muligheten til å utvikle emosjonelle og kognitive ressurser slik at motgang mestres og heller blir en anledning til vekst. Det er i terapi at du kan fundamentalt endre din psykologiske sårbarhetsterskel. Dette skjer ved bevisstgjøring av uhensiktsmessige indre reaksjoner som utløser plagen.

Eksempler på uheldige indre reaksjoner er

• Stagnerte sørgeprosesser som man får plukke opp og gjøre ferdige
• Innarbeidede mønster av negative tanker eller selvkritikk som blir tydelige og lett å velge bort
• Ubevisste holdninger eller sosiale posisjoner man har tilegnet seg i tidligere sosialt samspill, som utsetter en for stress når de repeteres i nye relasjoner.
• Tendenser til å vende sinne eller anklager mot seg selv når det er tydelig at reaksjonen kommer av triggere i og egentlig er rettet mot personer rundt en
• Generelt lav affektbevissthet og utydelig selvopplevelse, som gjør det vanskelig å være seg selv i ulike situasjoner.

Indre reaksjoner som vi ikke kan se eller erkjenne som problematiske etterlater oss sjanseløse i forhold til jobben å skulle endre dem. I alle terapiformer handler det derfor først og fremst om å se seg selv nærmer slik at man oppdage dem og bli kjent med virkningene av dem. Da får man privilegiet av å ha valgmuligheter. Man trenger ikke trekkes med av den dysfunksjonelle autopiloten, for det finnes klare alternativ. Derfor er de indre endringene ofte spontane og lette, og fører til indre ro, glede og lettelse. Man ser fort muligheter for fremtiden.

For å verne om de indre endringene kan man konsekvensen være at man må ta noen tydelige og kanskje tøffe valg i forhold til personer som har bidratt i å utløse eller bidrar til å vedlikeholde de negative reaksjonene. Det kan være relasjoner hvor man har blitt utnyttet eller brukt som en ”krykke” for den andre. Dette kan være en tøffere bit av endringsarbeidet, men nettopp da er det en fordel å ha en god terapeutisk relasjon som tilbyr en støtte i å være seg selv.

Terapi mot depresjon er ikke bare en operasjon for å bli kvitt symptomer og plager, men en reise inn i sitt eget selv som medfører utvikling og modning. Når terapier lykkes i å nå disse målene reduseres sjansene for tilbakefall til depresjon betraktelig i tillegg til at ny og dypere livsglede kan finne sted.[/vc_column_text][dt_gap height=»20″][vc_column_text]

Les mer om:

Depresjon, et samspill mellom flere faktorer
Psykologiske faktorer ved depresjon
Alkohol og narkotiske stoffer