Intensiv dynamisk korttidsterapi (Engelsk: ISTDP – Intensive Short-Term Dynamic Psychoterapy) er en psykodynamisk terapiform basert på psykoanalytisk teori, tilknytningsteori og nevrovitenskap. Metoden er utformet for å effektivt kunne hjelpe klienten til å oppdage og oppleve sine sanne, ekte følelser, gi bedre muligheter for å befri seg fra egne selvsaboterende mestringsstrategier og få større frihet og valg til å leve et sunt og ansvarlig liv.

Dette gjøres ved at terapeuten hjelper klienten til å se egne forsvarsmekanismer, så de kan oppleve de underliggende følelsene som tidligere har blitt undertrykket. Med opplevelsen av følelsene blir den bakenforliggende historien klarere, som bidrar til økt forståelse og sammenheng i egen livshistorie. Her ligger nøkkelen til å forstå symptomenes opprinnelse, hvilket er et av kjennetegnene på de grundige forandringene som ISTDP kan skape.

I motsetning til tradisjonell psykoanalytisk tilnærming er ISTDP en korttidsterapeutisk metode, hvor både pasient og terapeut er aktiv. Dette gir mulighet for raske resultater. ISTDP har vist seg å være effektiv behandling for en rekke psykiske lidelser og det er raskt voksende interesse for ISTDP som behandlingsmetode. Les mer om ISTDP på www.istdp.no.

Mer om metoden (av Steinar Ulvestad)

Vi har en bemerkelsesverdig evne til å utstå motgang og tilpasse oss. Det er normalt å passere gjennom sosiale og yrkesmessige utfordringer som skaper støy på innsiden og krever aktiv mestring. De fleste av mine klienter har ikke tunge psykologiske belastninger. Men noen ganger blir utfordringene større enn hva vi makter å håndtere modent og effektivt og det kan være på tide å få litt hjelp.

De opplever det folk flest opplever; glede, mening og utvikling, men også angst, smerte og lengsel. Kanskje er det et eller noen få områder i livet man ikke er fornøyd med, som man frykter at andre skal se. Og tiden går mens man grubler på hvordan en skal mestre det, kompensere for det eller rett og slett skjule det. Man opplever uro og angst når man tenker på disse sure druene eller man er sint og kritisk mot seg selv. Men utover det fungerer man tilsynelatende som folk flest i arbeid og i familien. Andre opplever at smerten vedvarer, at livskvaliteten blekner bort i initiativløshet og tretthet, og at uventede hendelser eller forpliktelser skaper irritasjon. Ro og fred er mer unntakene enn regelen.

Av mine klienter er hovedparten arbeidende og noen er studenter. Mange har høy utdannelse og krevende stilinger. Noen jobber som ledere i offentlig eller privat sektor og har et stort ansvar for å levere.

Hva skjer i terapirommet? Hvordan foregår samtalen? Den terapeutiske samtalen har mange former. Konsultasjoner kan inneholde ren informasjonsutveksling og opplysning i forhold til hvordan psykologiske prosesser fungerer. Den består også av en åpen utforskning av situasjoner eller relasjoner man finner slitsomme og en utforskning av klientens følelser og tanker som kommer frem i møte med disse. Den er støttende, utfordrende og ærlig. Tillit til terapeutens kompetanse, konfidensialitet og ønske om å hjelpe klienten tilbake til livskvalitet er avgjørende. Man bør velge en terapeut man kjenner seg trygg og komfortabel med, som man kort sagt har «god kjemi» med.

Hvordan vet du at du har et problem? Følelseslivet er først og fremst kilden, eller referansegrunnlaget, som forteller deg om du har det bra eller ikke. Kjenner du fred inni deg? Er du fornøyd? Lar du deg engasjere av det som engasjerer deg? Eller finner du på unnskyldinger for deg selv? Taler du ut når du blir forstyrret eller noen ødelegger for deg? Eller finner du unnskyldinger for andre? Slipper du løs latteren når du gleder deg? Eller gjemmer du den?

Følelsene, kroppens fysiologiske emosjoner, er termometeret på vår livskvalitet. Vi trenger å oppfatte dem, forstå dem, håndtere dem og utøve en sunn beherskelse av dem. Men, som blunkerefleksen fjerner støv fra øyet uten av vi vier det en tanke, kan vi lett starte å beskytte oss mot indre stemninger som føles ukomfortable. Jo mer vi anvender slike strategier for å beskytte oss selv risikerer vi derimot å begrave vitale sider av oss selv. Strategiene blir i seg selv en plage. Vi sier for eksempel mindre, eller av og til alt for mye, møter færre utfordringer direkte, trekker oss mer tilbake i oss selv eller blir oppfarende og eksplosiv.

Et møte med våre følelser er et nært møte med oss selv. Og det er den hovedsaklige terapeutiske oppgaven; å bringe deg nærmere deg selv. Når du har en nær tilgang på hva som skjer på innsiden, istedenfor angst og uro, kjenner du deg mer levende, mer tilstede, mer kapabel. Du mister deg ikke så lett i løse tanker, kjenner mer engasjement og energi.